Strandheim Brug

Helt i utkanten av Orkanger, like ovenfor sjøen, kun et steinkast unna Elkem Thamshavn ligger Strandheim Brug. Bruket ble etablert i 1867, av Wilhelm August Thams. På utsiden kan det gamle bygget minne om de mange andre historiske bygningene på Nerøra, men på innsiden møter du et nytt og moderne Brug, med historie bevart i både vegger, tak og gulv. Det lille, sjarmerende bygget som ligger nærmest veien ser kanskje ut som ei lita fløy, men inne i det som en gang var driftsbygningen åpnes en hel verden av kreativitet og godt bevart historie.

Thamshavnveien 22,

7300 Orkanger

Legenden om Thamsfamilien går helt tilbake til 1600-tallet, da religionsfeidene sto på i England. En herremann ved navnet Daniel flyktet fra feidene ved å hoppe ut i Themsen-elva, svømme til et dansk skip som fraktet han til København, og videre starte ferden til Norge. Daniel tok etternavnet Thams, som ifølge historien var et symbol på takknemlighet for elva. Daniel levde videre som sorenskriver i Gauldalen.

I 1859 - 200 år etter flukten etablerte tippoldebarnet Wilhelm Thams seg som sagbrukseier og trelasthandler i Ingdalen i Trøndelag. Han hadde skjønt at det var penger å tjene i tømmerdrift i Midt-Norge, og tok med seg flyttelasset fra Fredrikstad.

Det tok ikke lang tid før Thams fikk øynene opp for Orkedalsøren – et handelssted i rask utvikling, med dampskipkai for eksport, og god tilgang på arbeidskraft i et lite samfunn med bypreg. Her var det handels- og transportvirksomheter, overnattings- og serveringssteder, samt håndverkere med både svenner og læregutter. I tillegg kunne utløpet av Orkla-elva brukes til å fløte tømmer. Thams fikk leiekontrakt for deler av Nervika, like ved sjøen, og i 1867 var Bruget etablert.

Etter fem års drift, en høstnatt i september, oppsto en dramatisk brann ved Strandheim Brug, og store deler av driften ble askelagt. Alt som sto igjen, var hovedbygningen og trelastopplaget. Med 100 ansatte så det en stund mørkt ut for Strandheim Brug, men med forsikring og investorer i Norge og Tyskland ble bruket gjenreist – større og mer moderne – med sønnen Marentius Thams som ny sjef.

Strandheim Brug ble en populær plass for den lokale arbeidskraften. For flere strandsittere, husmenn og fjordfiskere ble arbeidet på bruket en biinntekt, enten som sesongarbeider eller timesbasert. På sitt største var det hele 315 arbeidere der.

Strandheim Brug var en del av selskapet M. Thams & Co, hvor Marentius Thams styrte flere virksomheter i hele Trøndelag. I 1890 overdro han selskapet til sønnene Christian og Wilhelm. Storebror Wilhelm fikk ansvar for M. Thams Laxeforretning i Trondheim, mens Christian fikk ansvaret for Strandheim Brug og gruveengasjementene på Løkken Verk.

Christian Thams fikk raskt lære at tømmer- og trelastmarkedet ikke nødvendigvis leverte til den store gullmedalje når det kom til arbeidsvilkår. Selv om han var en kreativ og nyskapende sjel, dukket omsider fagforeninger opp, og i 1902 ble Orkedalsørens sag- og tomtearbeiderforening stiftet. I første omgang fikk Thams likevel gjennomslag på sin konflikt med foreninga, og det ble en stund stille. I 1904 skiftet bruket navn til Thamshavn Brug, og åtte år senere ble sagbrukforeningen gjenopprettet, denne gangen med gjennomslag i foreningens favør. I 1913 ble den første tariffavtalen opprettet ved Thamshavn Brug. Tre år senere var driften avviklet og M. Thams & Co historie.

Kilder: Elsa Reiersen: Fenomenet Thams, Håkon Hoff: Orkangerboka, Paul Nissen: Orkanger.info, Store Norske Leksikon: snl.no

Les mer om historien bak Strandheim Brug

Strandheim Brug

Orkedalsøren

Strandheim Villaen

Thamsnervika